captcha Fyll inn koden i feltet under:

Tilbakemelding

Godt for kroppen

Riktig kosthold er viktig for deg

Brød er ikke bare god og tradisjonsrik mat, det er også en god og naturlig del av et sunt kosthold. Brød smaker godt og er en stor og viktig kilde for mange næringsstoffer som kroppen vår trenger. Gjennom brødet får du i deg proteiner, vitaminer, mineraler, karbohydrater, fiber og fett.

Vi baker mange sorter brød, også for deg som er særlig opptatt av kosthold og helse.

Helsemyndighetene anbefaler at vi spiser mer grove kornvarer, blant annet fordi de inneholder mye kostfiber. Grovt brød er en svært viktig kilde for kostfiber. Jo grovere brød, jo mer kostfiber, mineraler og vitaminer.

Ønsker du flere praktiske råd om gode matvaner basert på regjeringens «Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen», finner du de her.

Nøkkelhullsmerket

nokkelhull

Nøkkelhullet er en merkeordning som gjør det enkelt å finne sunnere mat i butikken. Symbolet betyr at en matvare inneholder mindre fett, salt og sukker, og mer fiber, enn andre produkter i samme varegruppe.

Alle våre brød som oppfyller kravene er merket med Nøkkelhullet. For brød stiller Nøkkelhullet krav til et minimumsinnhold av kostfiber og sammalt mel – fullkorn, samt krav til maksimumsinnhold av fett, salt og sukker. Sammalt mel er malt av hele kornet. Nøkkelhullsmerket brød skal inneholde minst 25 prosent fullkorn.

Nøkkelhullet er en felles nordisk frivillig merkeordning for sunnere matvarer. I Norge er Helsedirektoratet og Mattilsynet som eier og driver ordningen.

Les mer på www.nokkelhullsmerket.no

Grovhetsmerking

Brødskalaen er laget for å gjøre det lettere for deg å vite hvor grovt brødet er. Det kan være vanskelig å se på grunn av fargen til noen av ingrediensene. Lyse brød kan være bakt med mye sammalt mel, og mørke brød bare med siktet mel.

For å kunne kalles grovbrød må over halvparten av melet i brødet være sammalt mel, hele korn eller kli. Brødskalaen forteller deg derfor hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet. Ekstra grovt brød gir to til tre ganger så mye kostfiber som fint brød. Alle våre brød er merket med Brødskalaen.

Brødskalaen er utarbeidet av Næringsmiddelbedriftenes Landsforening i samarbeid med Baker- og Konditorbransjens Landsforening, Forbrukerrådet, Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet.

Les mer på: www.brodogkorn.no

 

Ingen palmeolje i brødene

Selv om våre brød aldri har inneholdt mye tilsatt fett (0,1-1 %), inneholder palmeolje en stor del mettet fett. Vi har i lengre tid jobbet med å fjerne palmeolje i brødene våre, samtidig som vi vil beholde den gode kvaliteten på alt vi baker. Derfor er vi stolte over å kunne si at vi har klart begge deler. Vi har erstattet palmeoljen i våre brød med sunn raps- og olivenolje, som gir et godt brød samtidig som det er rikt på umettet fett.

En annen grunn til å gå bort fra palmeolje er hensynet til miljøet. Hvert år blir enorme regnskogområder brent eller hugget ned for å lage palmeoljeplantasjer. I tillegg ødelegger det klimaet og hjemmene til urbefolkningen. Dette vil vi være med på å forhindre.

Les mer om palmeolje på www.gronnhverdag.no

Saltreduksjon

Bakehuset reduserer saltinnholdet i de mest kjøpte brødene med 18 prosent innen 2017. Det betyr at 100 gram brød i gjennomsnitt kun vil inneholde 0,9 gram salt. Dette er under kravene som kommer i den nye Nøkkelhulls-ordningen.

Bakehuset begynte arbeidet med å redusere salt i brød før 2012. Vi har fokus på saltinnhold, og i tillegg til nylanseringer, jobber vi også med reduksjon av salt i eksisterende brød.

I våre 20 mest solgte brød har vi et gjennomsnitt på 1,0 gram salt.

I sortimentet har vi mange brød som har et innhold på 0,9g salt, eller lavere. Bakehuset har brød med saltinnhold helt ned til 0,6g.

Dette er en krevende prosess, siden salt er en viktig ingrediens for å gi smak til brød. Salt er også et viktig bakehjelpemiddel som gjør at brødet holder seg ferskt og gir større volum. Vi jobber daglig med våre prosesser for å klare å redusere saltmengden og likevel bake ferske, og smakfulle, brød.

Brød står svært sentralt i det norske kostholdet. De offentlige kostholdsrådene anbefaler også at vi skal spise mer grovt, og ekstra grovt, brød. Brød er en vesentlig kilde til fiber, vitaminer og mineraler i kosten, i tillegg til å være en viktig energikilde.

Allergi og mat

Mange er allergiske eller ømfintlige for enkelte matvarer eller ingredienser i matvarer. For noen kan selv små spor av mat som de ikke tåler gi alvorlige allergiskereaksjoner. Den viktigste behandlingen er å holde seg helt unna eller å spise minst mulig av de matvarene som gir reaksjoner.

I Bakehuset har vi rutiner for baking og merking av våre bakervarer, slik at ingredienser som kan være allergifremkallende står på emballasjen. Det er viktig for oss at alle som har cøliaki, allergi eller intoleranse for noen av ingrediensene ikke blir utsatt for noe de ikke tåler.

Hver brødpose fra oss blir tydelig merket med hva brødene inneholder. Alle ingredienser som ifølge myndighetene kan være allergifremkallende er uthevet i ingredienslisten. I tillegg har vi valgt å utheve valmuefrø og solsikkekjerner siden vi vet at det er mange som ikke tåler dette. På slutten av listene står det også hvilke allergifremkallende ingredienser brødene våre kan inneholde spor av. Det kan være spor av soya, melk, solsikke-, sesam- og valmuefrø. Dermed kan du være sikker på at du ikke får i deg noe du ikke tåler.

GDA og næringsbehov

GDA står for Guided Daily Amount som betyr anbefalt daglig inntak. Dette er en merkeordning som ble opprettet i samarbeid mellom britiske myndigheter, næringsmiddelindustrien og forbrukerorganisasjonene.

Dette er en veiviser til næringsinnhold på mat. GDA gir informasjon om innholdet av energi og næringsstoffer i en matvare i forhold til det normale dagsbehovet for en voksen person.

Kvinner og menn er forskjellige og har derfor ulikt anbefalt daglig inntak for mange næringsstoffer. Menn trenger stort sett mer enn kvinner. Det er også forskjeller mellom voksne og barn. For å gjøre det enkelt, bruker vi daglig inntak bare for en gjennomsnittlig kvinne på alle pakninger. Vi har valgt å ikke bruke denne merkingen på barnebrød.

Ved å følge med på anbefalt daglig inntak, blir det lettere å planlegge et balansert og sunt kosthold.  Du må samtidig ta hensyn til at ditt daglige næringsbehov er avhengig av om du er kvinne eller mann, alderen din og hvor mye du beveger deg.

Du finner oversikt over veiledende daglig inntak av energi, proteiner, karbohydrater, andel sukkerarter av karbohydratene, fett, mettet fett, kostfiber og salt på våre brød. Næringstabellen på pakningene viser innholdet pr. 100 gram og pr. porsjon.

Proteinene er byggematerialer som kroppen vår trenger for å reparere og bygge opp muskler, organer, hud og skjelett.

Korn- og melprodukter er en stor proteinkilde i maten vår. I Norge kommer ca en fjerdedel av det daglige proteininntaket fra korn og melvarer. Korn inneholder 8-16 prosent protein, avhengig av kornsort, jordbunn, klima og gjødsling. For å utnytte proteinene i kornet fullt ut bør det kombineres med andre matvarer som melk og ost.

Anbefalt daglig inntak av proteiner for en gjennomsnittlig voksen person er 50 gram.

Karbohydrater gir hjernen og kroppen det drivstoffet som du trenger til dine daglige gjøremål. Dette omfatter ulike sukkerarter som finnes i f.eks. frukt og drikkevarer, og stivelse som finnes i f.eks. poteter, brød, pasta og ris.

I det norske kostholdet kommer omtrent 40 prosent av karbohydratene fra brød. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at 55 prosent av kalorimengden i hverdagskostholdet bør komme fra karbohydrater.

Anbefalt daglig inntak av karbohydrater for en gjennomsnittlig voksen person er 270 gram, men ikke mer enn 90 gram fra ulike typer sukker.

Vi trenger energi til alt vi gjør og trenger daglig påfyll av energi, på samme måte som en motor trenger nytt drivstoff. Kalorier eller Kcal er et mål på energi, som forteller deg hvor mye energi du får fra det du spiser og drikker.

Anbefalt daglig inntak av kalorier for en gjennomsnittlig voksen person er 2000 Kcal.

Kroppen vår er avhengig av fiber. Kostfiber hjelper blant annet tarmene våre med å fordøye maten godt. Kostfiber finnes i alle slags korn og kornprodukter. Det er mer kostfiber i  de sammalt mel enn i siktet mel.

I Norge er korn og melvarer de viktigste kildene til kostfiber og gir oss omtrent halvparten av fibermengden i dagens kosthold. Resten fordeler seg mellom grønnsaker, poteter, frukt og bær.

I dag spiser vi jevnt over for lite kostfiber. Den enkleste måten å få i seg mer fiber på, er å spise brød med mye sammalt mel.

Anbefalt daglig inntak av kostfiber for en gjennomsnittlig voksen person er 25-35 gram.

Vi trenger en viss mengde fett av den riktige typen, for eksempel Omega-3, blant annet for at cellene i kroppen vår skal fungere best mulig. Dette kalles essensielle fettsyrer, som vi må få i oss gjennom maten, siden vi ikke kan lage dem i kroppen selv. Derfor anbefales det at vi spiser mat som inneholder såkalte flerumettede eller enumettede fettsyrer. De finnes blant annet i fet fisk, nøtter, frø, avokado, solsikke, raps- og olivenolje.

Korn inneholder lite fett og av dette er det meste umettet fett. I hvete, rug og bygg er det bare 1-2 prosent fett, i havre 5-7 prosent. I siktet hvetemel er kimen fjernet, slik at det inneholder minst fett. Selv om vi tilsetter litt ekstra fett ved å bruke raps- eller olivenolje av hensyn til bakingen, er det lite fett i brød.

Anbefalt daglig inntak av fett for en gjennomsnittlig voksen person er 70 gram, maksimalt 20 gram bør komme fra mettede fettsyrer.

Kroppen vår inneholder mye vann. Salt består av natrium og klor og er nødvendig for væskebalansen i kroppen. Salt binder væske, men for mye og for lite væske i kroppen er ikke sunt. For mye salt er ikke bra, siden høyt blodtrykk og hjertesykdommer henger sammen med dette.

Anbefalt daglig inntak av salt for en gjennomsnittlig voksen person er 6 gram.

Proteiner

Proteinene er byggematerialer som kroppen vår trenger for å reparere og bygge opp muskler, organer, hud og skjelett.

Korn- og melprodukter er en stor proteinkilde i maten vår. I Norge kommer ca en fjerdedel av det daglige proteininntaket fra korn og melvarer. Korn inneholder 8-16 prosent protein, avhengig av kornsort, jordbunn, klima og gjødsling. For å utnytte proteinene i kornet fullt ut bør det kombineres med andre matvarer som melk og ost.

Anbefalt daglig inntak av proteiner for en gjennomsnittlig voksen person er 50 gram.

Karbohydrater

Karbohydrater gir hjernen og kroppen det drivstoffet som du trenger til dine daglige gjøremål. Dette omfatter ulike sukkerarter som finnes i f.eks. frukt og drikkevarer, og stivelse som finnes i f.eks. poteter, brød, pasta og ris.

I det norske kostholdet kommer omtrent 40 prosent av karbohydratene fra brød. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at 55 prosent av kalorimengden i hverdagskostholdet bør komme fra karbohydrater.

Anbefalt daglig inntak av karbohydrater for en gjennomsnittlig voksen person er 270 gram, men ikke mer enn 90 gram fra ulike typer sukker.

Kalorier

Vi trenger energi til alt vi gjør og trenger daglig påfyll av energi, på samme måte som en motor trenger nytt drivstoff. Kalorier eller Kcal er et mål på energi, som forteller deg hvor mye energi du får fra det du spiser og drikker.

Anbefalt daglig inntak av kalorier for en gjennomsnittlig voksen person er 2000 Kcal.

Kostfiber

Kroppen vår er avhengig av fiber. Kostfiber hjelper blant annet tarmene våre med å fordøye maten godt. Kostfiber finnes i alle slags korn og kornprodukter. Det er mer kostfiber i  de sammalt mel enn i siktet mel.

I Norge er korn og melvarer de viktigste kildene til kostfiber og gir oss omtrent halvparten av fibermengden i dagens kosthold. Resten fordeler seg mellom grønnsaker, poteter, frukt og bær.

I dag spiser vi jevnt over for lite kostfiber. Den enkleste måten å få i seg mer fiber på, er å spise brød med mye sammalt mel.

Anbefalt daglig inntak av kostfiber for en gjennomsnittlig voksen person er 25-35 gram.

Fett

Vi trenger en viss mengde fett av den riktige typen, for eksempel Omega-3, blant annet for at cellene i kroppen vår skal fungere best mulig. Dette kalles essensielle fettsyrer, som vi må få i oss gjennom maten, siden vi ikke kan lage dem i kroppen selv. Derfor anbefales det at vi spiser mat som inneholder såkalte flerumettede eller enumettede fettsyrer. De finnes blant annet i fet fisk, nøtter, frø, avokado, solsikke, raps- og olivenolje.

Korn inneholder lite fett og av dette er det meste umettet fett. I hvete, rug og bygg er det bare 1-2 prosent fett, i havre 5-7 prosent. I siktet hvetemel er kimen fjernet, slik at det inneholder minst fett. Selv om vi tilsetter litt ekstra fett ved å bruke raps- eller olivenolje av hensyn til bakingen, er det lite fett i brød.

Anbefalt daglig inntak av fett for en gjennomsnittlig voksen person er 70 gram, maksimalt 20 gram bør komme fra mettede fettsyrer.

Salt

Kroppen vår inneholder mye vann. Salt består av natrium og klor og er nødvendig for væskebalansen i kroppen. Salt binder væske, men for mye og for lite væske i kroppen er ikke sunt. For mye salt er ikke bra, siden høyt blodtrykk og hjertesykdommer henger sammen med dette.

Anbefalt daglig inntak av salt for en gjennomsnittlig voksen person er 6 gram.

Kornsorter

Uansett kornslag er det fullkornsmelet som inneholder mest næringsstoffer. Kostfiber fra alle kornprodukter virker forebyggende på hjerte- og karsykdommer. Korn er ikke bare vår beste enkeltkilde til kostfiber – det er også vår viktigste kilde til vitaminer og mineraler.

Vitaminer, mineraler, essensielle fettsyrer og andre biologiske aktive stoffer finnes i de to ytterste lagene av kornet, dvs. i kliet. Disse delene fjernes ved sikting til hvitt mel, dermed fjernes også mye av de sunne innholdsstoffene. Helkorn, gryn og sammalt mel inneholder derfor mer av disse stoffene enn hvitt mel. Produkter med helkorn smaker mer, holder seg ferskt lenger og metter bedre enn fint bakverk.

Mel-Rug

Rug

Rug ble først dyrket i det vi i dag kjenner som Nederland, Baltikum og Russland for omtrent 2 500 år siden. Rug tåler tørke godt og passet derfor til den sandholdige jorden i disse områdene.

Finske innvandrere hadde med seg rug hit til landet på 1600-tallet. Nye redskaper gjorde etter hvert sitt til at dette også ble en vanlig kornsort i Norge mot slutten av 1800-tallet, før dyrkingen begynte å dabbe av utover 1900-tallet.

Rug gir en fyldigere smak til brødet.

Hevingen tar tid og deigen er tung å arbeide med. Fordi proteinene i rug har dårlig bakeevne, blir rugbrød tunge og kompakte. For å bedre bakeevnen må du blande litt hvetemel i rugdeigen, eller du kan bake med surdeig.

Rug er det mest fiberrike kornet med ca 16 prosent kostfiber og inneholder også E-vitamin, magnesium og silisium.

Les merLes mindre
Mel-Bygg

Bygg

Bygg har vært dyrket nesten like lenge som hvete og stammer fra de samme områdene. Bygg skiller seg fra andre kornarter ved at den kan dyrkes der det er kaldt og der sommeren er kort. Bygg blir modent etter tre-fire måneder og har vært dyrket fra høyslettene i Tibet og helt opp mot Polarsirkelen her i Norden.

Bygg gir en kraftig og karakteristisk brødsmak. Bygg har vært en grunnstein i norsk husmannskost i århundrer. Det vanligste var å lage grøt av kornet. Proteinene i bygg mangler bakeevne, slik at bygg må blandes med hvete når det skal brukes i brød.

Bygg inneholder mange mineraler og antioksidanter, men har mindre fett enn de andre kornsortene. Derfor virker bygg litt tørrere både i smak og konsistens.

Byggmel inneholder 12 prosent kostfiber. Fiber binder vann, slik at byggbrød holder seg saftige i lang tid.

Les merLes mindre
Mel-Hvete

Hvete

Hvete er det mest brukte kornslaget til baking. Hvete smaker mildere enn rug og bygg, og gir flotte og luftige bakverk. Sammensetningen av proteinet gluten avgjør hvor god bakeevne en melsort har. Ingen melsort kan slå hvetemelet i bakeevne.

For over 12 000 år siden vokste de hvetelignende gressartene enkorn og geitøye vilt i de fruktbare områdene mellom Tyrkia og Syria, der elvene Eurfrat og Tigris renner, i det som har navnet Mesopotamia. Disse ble opphavet til hvetesorten spelt, som senere ble foredlet til hvete. Hardhveten kom til Europa på 1500-tallet, mens brødhveten som vi kjenner i dag ble til etter langvarig foredling. Dyrkingen av brødhvete begynte ikke før tidlig på 1900-tallet.

Det meste av næringsstoffene i hveten ligger i hvetekimen, som inneholder mye protein, mineraler, vitamin B og E. Sammalt hvete inneholder også Omega-3.

Sammalt hvete, altså mel av hele kornet med hvetekim og hvetekli, er derfor svært næringsrikt. Sammalt hvete inneholder 12 prosent kostfiber.

Les merLes mindre
Mel-Havre

Havre

Havre er den yngste kornplanten og ble antagelig oppdaget som ugress i hveteåkrene rundt Middelhavet for omtrent 4000 år siden. Havren kom til Skandinavia i bronsealderen, men ble ikke dyrket særlig mye før på 1700-tallet. Da ble den mer populær fordi havre gir gode avlinger også på mager jord.

Havre gir en god og nøtteaktig smak til brødet. Havre inneholder mye vitamin B og mineraler, særlig jern. Næringsstoffene i havre er jevnt fordelt i hele kjernen, i motsetning til i hvete og rug der de viktigste næringsstoffene ligger i skallet.

Proteinet i havren inneholder ikke gluten. Derfor mangler havre bakeevne, slik at deigen ikke vil heve. Likevel kan du blande inn opptil 30 prosent havremel eller havregryn i en hvetedeig, uten at bakeevnen svekkes.

50 prosent av kostfibrene i havre er løselige og holder godt på vann, noe som gjør at brød med havre holder seg saftig svært lenge.

Les merLes mindre
Mel-Spelt

Spelt

Spelt er en hvetesort som stammer fra de viltvoksende gressartene enkorn og geitøy som fantes i Lille-Asia. Da disse krysset seg, ble de til kornsorten emmer. Dette ble den viktigste kornsorten som ble dyrket langs Nilen i Egypt.

Geitøye ble krysset videre med emmer og dermed oppstod spelt, som også kalles dinkel. Spelt ble etter hvert foredlet til hveten som vi kjenner i dag. Derfor kalles spelt for urhveten.

Spelt inneholder de samme proteinene, også gluten, som vanlig hvete. Speltmel oppfører seg litt annerledes enn hvete under baking, men kan delvis erstatte hvete i de fleste typer bakverk. Spelt smaker mer enn hvete, men har ellers de samme næringsstoffene som hvetemel.

Les merLes mindre

Kornet som brukes til baking

Korn er en type gress med spiselige frø, som vi mennesker har brukt og dyrket i mange tusen år. Det er gjort funn i det sørvestlige Asia og nordlige Afrika som kan tyde på bruk av ville kornsorter fra tiden rundt 20 000 f.Kr.

Vi vet at menneskene lærte seg å dyrke korn for rundt 12000 år siden. De første faste bosetningene oppstod der de dyrket korn i det vi dag kjenner som Tyrkia, Irak og Egypt. Her ble også de første byene bygget.  Det første kornet som ble dyrket var hvetetyper. Etter hvert oppdaget man også andre sorter.

Uansett kornslag er mel av fullkorn mest næringsrik. I tillegg til at korn er en stor kilde til kostfiber, er det er også en viktig kilde til vitaminer og mineraler.

De to ytterste lagene av kornet inneholder vitaminer, mineraler og flerumettede fettsyrer som er viktige for kroppen vår. Det kalles kli. Helkorn, gryn og sammalt mel inneholder derfor mer av disse stoffene enn hvitt mel, siden kliet fjernes når melet siktes til hvitt mel. Bakverk med helkorn smaker mer, holder seg lengre ferskt og metter bedre enn fint bakverk.