Ofte stilte spørsmål og svar

Gå til hovedinnhold Gå til meny

Ofte stilte spørsmål og svar

Vi får mange henvendelser og spørsmål. Hva er gluten? Hva er enzymer? Her finner du de mest stilte spørsmålene - og svar på dem:

Publisert

Ofte stilte spørsmål

  • Enzymer finnes i all ubehandlet og rå mat. Enzymer er en type proteiner som er nødvendige for alle celler i kroppen vår, fordi de kan spalte og bryte ned næringsstoffer i maten slik at de når ut i cellene. Enzymer slutter å virke når maten varmes opp.

    Enzymer er også viktig for at bakingen skal blir riktig.  Vi bruker for det meste enzymet amylase som spalter stivelse og gir næring til gjæren. Dette enzymet finnes naturlig i melet.

  • Gluten er et protein som særlig finnes i hvete og spelt, men finnes også i bygg, rug og havre.  Det er gluten som gjør at deigen hever, fordi dette proteinet danner små hulrom i deigen som holder på gass og vanndamp fra gjæringen, slik at deigen hever. Fordi hvete inneholder mest gluten er hvetemel det mest brukte melet til baking. I dag spiser vi mye grovbrød som inneholder mindre hvetemel og mer sammalt mel og hele korn, frø, kli og klimel, havre og bygg. Når det brukes mindre hvetemel i brødene, kan det bli nødvendig å tilsette ekstra hvetegluten av hensyn til bakingen. Vi jobber kontinuerlig med å få utnyttet de naturlige bakeegenskapene i melet, slik at det blir mindre behov for å tilsette gluten. Fortsatt blir noen av brødene våre tilsatt ekstra gluten. Dette er tydelig merket i listen over ingredienser som står på posen.

  • Ingen av brødene inneholder eller pensles med egg.

  • Bakehusets brød innholder lite fett, i gjennomsnitt kun 3 % (3 gram pr. 100g brød). I hovedsak er dette umettet fett som finnes i de ulike meltypene. Brød er næringsrikt, det inneholder viktige vitaminer og mineraler, proteiner og fiber.

  • Nei, ingen av våre produkter inneholder transfett.

  • Ja, vi baker glutenfrie brød. Se mer info her.

  • E-stoffer er tilsetningsstoffer som brukes i matvarer for å forbedre varens holdbarhet, konsistens, utseende, lukt eller smak. Det er laget et felles merkesystem for tilsetningsstoffer som brukes i de fleste land, derfor dette E-nummeret. Statens næringsmiddeltilsyn vurderer og godkjenner de tilsetningsstoffene som kan brukes i næringsmidler. Alle stoffer som godkjennes, har vært gjennom en helsemessig vurdering, og for mange av dem er det satt opp verdier for hvor mye det er lov å bruke i ulike næringsmidler.

    Det må også være klare behov til stede for å bruke dem i matproduksjon. Mange tilsetningsstoffer finnes naturlig i en del matvarer, for eksempel pektin i epler, benzosyre i tyttebær, askorbinsyre i appelsiner, fargestoffer (klorofyll, betakaroten) i ulike bær og grønnsaker. Tilsetningsstoffene kan utvinnes fra disse naturlige kildene, eller de fremstilles syntetisk.

    Det er få tilsetningsstoffer i brød. Tilsetningsstoffer i brød er for eksempel emulgatorer (fettstoffer), som også finnes i margarinen som brukes ved baking hjemme. Disse emulgatorene fremstilles fra vegetabilsk fett, og produktene kan spises med tanke på Halal. (Margarinen som brukes inneholder heller ikke animalsk fett).

    Produktene kan inneholde melbehandlingsmiddel E300. Dette er askorbinsyre (C-vitamin) som møllene tilsetter for at melet skal få god bakeevne. Surhetsregulerende middel kan brukes for å forhindre at uønskede bakterier, trådtrekkbakterier som kan følge med kornet, ikke skal kunne utvikle seg.

  • Vi har i dag ingen brød som inneholder palmeolje. I dag bruker vi rapsolje, olivenolje eller meierismør. Dette er tydelig merket i ingredienslisten  på våre brød.

Relevante artikler